Bruk av regnskogprodukter i Oslo kommune

Det er derfor viktig at kommunen støtter opp om tiltak som stanser omsetning og bruk av tømmer og trevirke som ikke stammer fra bærekraftig eller lovlig hogst.

I anskaffelsesstrategien, under delmål 2 (side 10), står det «Kommunens virksomheter skal ikke anskaffe tropisk tømmer, trevirke eller produkter basert på tropiske tre med mindre det foreligger pålitelige godkjenningsordninger som kan gi sikkerhet for at tømmeret eller trevirket stammer fra bærekraftig og lovlig hogst.»

Der det er aktuelt skal derfor følgende kontraktsklausul benyttes:
«Det skal ikke benyttes tropisk tømmer eller trevirke med tropisk tømmer dersom det ikke kan dokumenteres ved pålitelige sertifiseringsordninger at tømmeret eller trevirket stammer fra bærekraftig og lovlig hogst».
Dersom kontraktsklausulen benyttes, skal dette angis i konkurransegrunnlaget.

 

 

 

 

 

Eksempel: Bymiljøetatens tilleggskrav om sertifiseringsordninger for regnskogprodukter

BYM har utviklet et krav som de tar inn i alle prosjekter hvor det er aktuelt med leveranser av tømmer og trevirke: 

Spesielt om sertifiseringsordninger for regnskogprodukter:

«Per 1.1.2021 er Oppdragsgiver ikke kjent med at det finnes tredjepartssertifiserte merkeordninger som er egnet til å gi sikkerhet for at regnskogtømmer eller -trevirke stammer fra bærekraftig og lovlig hogst. Dersom leverandøren likevel kan vise til slike merkeordninger, kan det søkes om forhåndsgodkjenning. Søknaden skal inneholde informasjon om tresort, opprinnelsesland og navn på den tredjepartssertifiserte merkeordningen som benyttes som bevis på at produktet stammer fra bærekraftig og lovlig hogst av regnskog. Sertifikatet skal vedlegges. Oppdragsgiver avgjør etter eget skjønn om dokumentasjonen kan godkjennes, og gjør særskilt oppmerksom på at dette ikke kan påregnes.».

 

 

 

 

 

 

 

*Kravet tas inn i tillegg til kontraktsklausulen over. 

 

Om uavhengige og pålitelige sertifiseringsordninger

I «Notat til bystyrets organer» fra 2014 (Notat nr.14/2014) står det at dersom kjøp av tropisk tømmer skal tillates, må det foreligge uavhengige og pålitelige sertifiseringsordninger, som kan godtgjøre hvor tømmeret kommer fra og at det stammer fra bærekraftig og lovlig hogst. Det står videre at «Regnskogfondet skriver på sine hjemmesider at det i dag ikke finnes troverdige sertifiseringsordninger for tropisk tømmer. Det arbeides imidlertid aktivt for å få på plass pålitelige og gode sertifiseringsordninger. Fram til slike troverdige ordninger er etablert, forventer jeg at Oslo kommunes virksomheter unnlater å anskaffe tropisk tømmer.»

Hovedkonklusjonen til Regnskogfondet er ikke endret (per 11.11.2020) og de skriver på sine hjemmesider (udatert artikkel):

• Det finnes per i dag ingen nasjonale eller internasjonale sertifiseringsordninger som gir god nok sikkerhet for at tropisk trevirke hogges på en sosialt og miljømessig bærekraftig måte.
• De mest vanlige sertifiseringsordningene FSC og PEFC har for svake retningslinjer.
• De som sertifiserer har økonomisk insentiv for å gjøre dårlig kontroll.
• FSC-produkter inneholder også usertifisert tømmer.

Det presiseres i notat nr. 14/2014 at «Den enkelte kommunale virksomhet har ansvar for å gjennomføre egne anskaffelser innenfor tildelt budsjett. Hvilke spesifikke miljøkrav som skal stilles til den enkelte anskaffelse, beror på en konkret vurdering og må avgjøres av den enkelte virksomhet. Kommunens virksomheter må imidlertid følge lover, forskrifter og kommunale instrukser og føringer som gjelder miljøansvar.»

EUs tømmerforordning

EUs tømmerforordning fra 2013, som gjelder omsetning av tømmer og treprodukter, tar sikre på å sikre at tømmer er lovlig hogget i opprinnelseslandet. Forordningen stiller krav til at virksomheter og forhandlere av tømmer og tømmerprodukter ikke omsetter produkter som kan knyttes til ulovlig avvirkning.

Kravene omfatter:

• at aktører forsikrer seg om at produktets lovlighet ved førstegangs plassering av tømmer eller tømmerprodukter på EU- markedet, uavhengig av produktets opprinnelse.
• sporbarhet gjennom hele verdikjeden samt risikovurdering og minimering med hensyn til tømmerets lovlighet og dermed krav til dokumentasjon i alle ledd.

I notat nr. 14/2014 nevnes det at denne forordningen kan bidra til at det over tid blir etablert troverdige sertifiseringsordninger for tropisk tømmer.

 

Anbefalt tilnærming

Kontraktsklausul skal benyttes i alle anskaffelser der det er risiko for bruk av tropisk tømmer, trevirke eller produkter basert på tropiske tre. Basert på Regnskogfondets vurderinger finnes det per i dag ingen pålitelige godkjenningsordninger som er egnet til å gi sikkerhet for at tømmeret eller trevirke stammer fra bærekraftig og lovlig hogst. Som følge av dette bør heller ikke kommunens virksomheter akseptere sertifiseringer som tilstrekkelig dokumentasjon på dette. BYMs tilleggskrav er et eksempel på hvordan dette kan syneliggjøres i anskaffelsen. 

Kilder:

• Anskaffelsesstrategien
• Notat til bystyrets organer om «Bruk av regnskogprodukter i Oslo kommune» (Notat nr.14/2014)
• «Dette mener Regnskogfondet om tømmersertifisering» på regnskogfondet.no