Tiltaksbank

Helsestasjon

Åpen barnehage 

Oppsøkende foreldresamarbeid

Foreldreveiledning

Barnehagen som rekrutteringsarena

Samarbeid med eksterne aktører

Metodikk: En god måte å nå frem til foreldre med barn i barnehagealder på er via kanaler som de har et etablert forhold til. Foreldre må møtes med tid, tilgjengelighet, forståelse og trygghet. Det er viktig at foreldre står fritt til å velge selv, men det er samtidig viktig at de får mulighet til å ta et opplyst valg. Ansatte som møter småbarnsforeldre må kunne hjelpe dem på veien og svare på spørsmål om barnehage. Informasjonen som gis bør, hvis mulig, formidles på eget språk fra mennesker foreldrene har tillit til. Det kan derfor i tillegg til ordinære arenaer og tjenester også være viktig å kople på informasjonsarbeidet via ulike frivillige og ideelle organisasjoner eller trossamfunn. Det er utviklet en ansattbrosjyre som gir nyttig informasjon om hvordan tjenestene kan følge opp og samtale med foreldrene slik at de får tilstrekkelig kunnskap til å kunne ta et valg om barnehage. 
Lenke til informasjonsmateriell

Helsestasjon

Helsestasjon er en av de viktigste arenaene for å komme i kontakt med foreldre, og deres barn, for å snakke med dem om barnehage. For å nå flere foreldre med informasjon om barnehage kan helsestasjonen i tillegg til ordinær oppfølging på konsultasjoner forsøke ut følgende tiltak:

• Involver språkpedagog sammen med helsesykepleier i samtaler med foreldre som ikke har barnet sitt i barnehage og som har bekymringer knyttet til språkutvikling, morsmålsutvikling eller spørsmål knyttet til barnehagehverdagen. Språkpedagogen kan gjerne være tilgjengelig en fast dag i uken på helsestasjonen, slik at foreldre enkelt kan ta kontakt med sine spørsmål.
   
• Mange familier er ikke kjent med barnehage fra hjemlandet. Det er viktig å forklare hvorfor barnehage er bra for barnet. Bruk gode argumenter som at det er viktig for barnets trivsel, språkutvikling, skolegang og fremtid.
  Lenke til informasjonsmateriell
   
• Tilby ekstra oppfølging av foreldre som ved 2-årskontroll er usikre på om barna deres skal starte i barnehagen, bruk ansattbrosjyren som hjelp og støtte under samtale. 
   
• Tilby barselgrupper for minoritetsspråklige foreldre der barnehage er tema i samarbeid med bydelens barnehager/språkpedagoger.
  ​
• «Nye familier» er et tidlig intervensjonsprogram basert på hjemmebesøk av helsesykepleier, fra siste del av svangerskapet og i barnets to første leveår. Programmet er brukerstyrt og kommer i tillegg til den ordinære oppfølgingen på helsestasjonen. Målet er å styrke førstegangsforeldres mestringsevne og trygghet i foreldrerollen, gjennom tidlig innsats. Å stimulere til økt deltakelse i samfunnet er en viktig del av oppfølgingen for noen familier. Det kan bety arbeid og utdanning for foreldre, men også barnehage for barna. Ansattbrosjyren kan benyttes til å følge opp de familiene som har spørsmål knyttet til barnehage, og man kan dele ut flyer om barnehage på hjemmebesøket. 

Åpen barnehage

Åpen barnehage er en viktig arena og møteplass for å treffe barn som ikke går i barnehage og deres forelde. 

• Åpne barnehager tilbyr uforpliktende oppmøte, uten tildeling av fast plass og foreldre deltar sammen med barnet. Fordi dagen og aktivitetene i åpen barnehage har mange fellestrekk med ordinære barnehager, får foreldrene innblikk i og kan bli tryggere på barnehagen som institusjon. Ansatte i åpen barnehage bør kunne gi foreldre tilstrekkelig kunnskap om ordinær barnehagens innhold og betydning for barnets utvikling, samt oversikt over søknadsprosess og prismoderasjonsordninger.
  Lenke til informasjonsmateriell
  
  Lenke til nettressurs om åpen barnehage - Udir
  ​
• Avhold temadager/åpent foreldremøte om barnehage i åpen barnehage/språkgruppe i samarbeid med ordninære barnehager/opptakskontor etc.
   
• Andre lavterskeltilbud som for eksempel språkgrupper kan være gode arenaer for å snakke med, og informere foreldre om ordinær barnehage. Språkgrupper kan være et gratis korttidstilbud for barn som ikke har barnehageplass, hvor det primært er fokus på språkstimulering, men også et tilbud for foreldre der det tilrettelegges for ulike aktiviteter hvor man får mulighet til å praktisere norsk via for eksempel trening og matlaging samt bygge nettverk og relasjoner med andre.
   
• Lokalisering av åpen barnehage kan stimulere overgangen til ordinær barnehage. Ved å etablere en åpen barnehage i samme lokaler som en ordinær barnehage kan barn og foreldre oppleve barnehagen på nært hold, bli kjent med innholdet og overgangen til et heldagstilbud kan virke mindre brå.
  Bydel Søndre-Nordstrand har god erfaring med åpen barnehage samlokalisert med ordinær barnehage.

Oppsøkende foreldresamarbeid

Et viktig tiltak i oppsøkende foreldresamarbeid er å synliggjøre barnehage på mange ulike arenaer og der foreldre ferdes. Dette kan eksempelvis være:

• Flytte fagpersoner ut i felt – for eksempel kan opptakskontoret være ute på helsestasjonen eller NAV en fast dag per uke for å informere om barnehage samt hjelpe til med spørsmål foreldre har om søknader, prismoderasjon osv. Barnehagelærere og språkpedagoger kan være andre aktuelle personer til å informere om barnehage på helsestasjonen og NAV.
  
  Bydel Grünerløkka har hatt god erfaring med å invitere grupper med foreldre på felles søkeveildning via storskjerm.
   
• Start i god tid med informasjonsarbeid ut mot målgruppen . Valg om barnehage må gjerne modnes hos en del foreldre, og det vil være en fordel at foreldre blir gjort oppmerksomme på barnehagesøknad noen måneder før søknadsfrist, slik at de får mulighet til å sette seg inn i barnehagens innhold og avklaringer rundt pris, praktiske spørsmål osv.
   
• Gjør foreldre oppmerksom på løpende opptak og at de kan søke om barnehageplass gjennom hele året.
   
• Stå på stands i nærmiljøet, for eksempel på biblioteket, på kjøpesenter, helsestasjon, ved skoler, aktivitetshus, familiehus osv. Del ut informasjonsmateriell, svar på spørsmål om barnehage og tilby umiddelbar søkehjelp.
  Bydel Grorud og bydel Alna har hatt god erfaring med utadrettet virksomhet på kjøpesentere, bibliotek, besøk i ulike trossamfunn etc.
   
• Send ut digitale flyers om barnehage via sosiale medier eller på sms og epost til foreldre. 
   
• Vis informasjonsfilmer via storskjerm på venteværelser der foreldre er – for eksempel helsestasjonen, legekontor og NAV.
   
• Heng opp plakater i nærmiljøet.​ 
  ​Lenke til informasjonsmateriell
   
• Opprett en byttebutikk med utstyr foreldre kan trenge i forbindelse med barnehagestart
   
• Benytt oppdatert talldata til å skaffe en oversikt over hvilke delbydeler som har lavere barnehagedeltakelse slik at innsatsen kan spisses i enkeltområder der behovet er størst.
  Lenke til barnehagedekning
   
• Utdanningsdirektoratet (UDIR) har utarbeidet en nettside med gode råd for hvordan få flere minoritetsspråklige barn til å gå i barnehage. 
  Lenke til UDIR

Foreldreveiledning

• Ulike foreldreveiledningsprogram, som for eksempel ICDP kan benyttes til å informere om barnehage, barnehagens betydning, praktisk informasjon og pris/prismoderasjon. Film kan også vises i foreldreveiledningsgruppene og bidra til refleksjon og diskusjon og avklare spørsmål som oppstår underveis. 
   
• Barnehage bør innlemmes som tema på introduksjonsprogram/norskopplæring slik at foreldrene får et tidlig innblikk i hva barnehage er. Det bør i størst mulig grad gjøres så praksisnært som mulig og legge opp til besøk i ordinære barnehager. I tillegg vil utarbeidet film og materiell være nyttig.
  Lenke til informasjonsmateriell

Barnehagen som rekrutteringsarena

Barnehagene er viktige aktører til å rekruttere til egen tjeneste.

• Ordinære barnehager bør fast legge opp til å ta imot besøk fra foreldre og barn, både inn mot opptak men også ellers i året når foreldre eller tjenester tar kontakt om dette. Inviter gjerne til besøksdager for eksempel via moskeer og ulike trossamfunn.
   
• Det kan opprettes besøksplasser/utvidet besøksbarnehage i ordinære barnehager med ledig kapasitet for å invitere barn og foreldre sammen slik at de kan få kjennskap til barnehagen gjennom førstehåndserfaringer. Dette kan bidra til at familier blir mer trygge på hvordan et barnehagetilbud kan ivareta barnets behov for omsorg, nærhet og utvikling og gi en mykere overgang til fast barnehageplass. Plassene kan for eksempel benyttes som halvdagsplasser slik at flere familier kan motta et tilbud. Hvis mulig kan besøksplassene tilbys uten fast plass og uten betaling for en periode.
  
    Bydel Stovner starter med å teste ut besøksplasser høsten 2021, ta kontakt med bydelen for mer info.
   
• Fornøyde foreldre i barnehagen kan fungere som gode barnehage-ambassadører, og bruke sine nettverk og nærmiljøer til å fremsnakke barnehage. Ha dette som tema på foreldremøter en gang per år.
   
• Foreldreutvalget for barnehager (FUB) kan være en viktig aktør rundt hvordan man kan skape foreldreengasjement og danne nettverk.
  Lenke til FUB
   
• Bruk barnehagen som treffsted  og en nærmiljøarena. Åpne opp barnehagene slik at foreldrene kan bruke dem til å avholde barnebursdag, sosiale treff osv.
   
• Barnehagene må bistå foreldre med informasjon og veiledning for de som trenger hjelp og støtte til å søke redusert pris og hjelpe dem i kontakten med NAV eller opptakskontor for å unngå resistanser osv. Det kan være en fordel å ta opp disse temaene på oppstartsmøte med nye familier.
  Lenke til barnehagesøknad og prismoderasjon.
   
• Tydeligere profilering av egen barnehage – legg ut filmer på barnehagens hjemmesider, vis til arbeidet og pedagogikken som fremmes i barnehagen og synliggjør dette ut til foreldrene via ulike kanaler. Dette kan bidra til å gjøre egen barnehage attraktiv for en bred søkermasse.

Samarbeid med eksterne aktører

Samarbeid med ideelle organisasjoner, frivillighet og/eller livssyns- og trossamfunn kan bidra til å nå bredere ut til flere foreldre med informasjon og kunnskap om barnehagens betydning, søknadsprosesser og prismoderasjonsordninger. 

• Bydelsmødrene er et godt eksempel på hvordan frivillighet kan spille en viktig rolle når det gjelder holdninger til og kunnskap om barnehager. Fordelen med slike frivillige initiativ er at de kan nyte legitimitet i miljøer der man ønsker innpass med informasjon, og de kan ha språklig og kulturell kompetanse som er nyttig i denne kommunikasjonen.  Andre aktuelle organisasjoner kan være Røde kors, Sanitetskvinnene, Kirkens bymisjon, Home Start, Frivilligsentralen, ulike innvandrerforeninger osv.
   
• Etabler dialog og kontakt med lokale ressurspersoner, venneforeninger eller ulike frivillige organisasjoner. Be om å formidle informasjon og kunnskap om barnehage via deres kanaler. Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har laget en veileder for bruk av lokale ressurspersoner med innvandrerbakgrunn i informasjonsarbeid.
   Lenke til IMDi 
   
•  Oppsøk ulike moskeer/imamer, hindutempler eller ulike livssyn- og trossamfunn for å opprette dialog og kontakt med nøkkelspillere og autoritetsfigurer i miljøet som kan bidra til å fremsnakke barnehage.
   
•  Inviter til et miniseminar om barnehage i aktuelle trossamfunn i nærmiljøet.