ASSS-nøkkeltall - Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner
Sist oppdatert: 22.01.2019
Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Nettverket fungerer også som en arena for å øve påvirkning i forkant av statlige reformer og for å videreutvikle KOSTRA som kilde for styringsdata i kommunesektoren.
ASSS-samarbeidet er organisert etter følgende modell:
Styringsgruppen er ASSS-samarbeidets øverste styrende organ, og består av rådmenn eller andre administrativt ledende personer fra de 10 kommunene samt en representant for KS. Gruppen møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid.
Programkomiteen har det løpende koordineringsansvaret for ASSS-arbeidet og gjennomfører de beslutninger som er fattet i styringsgruppen. Kommunenes representanter til Programkomiteen er sentrale medarbeidere som har ansvaret for koordineringen av arbeidet internt i kommunen. Komiteen møtes ca. 5 ganger i året.
Det er i dag 9 nettverk under ASSS-paraplyen, disse er: Barnehage, Barnevern, Kommunehelse, Pleie- og omsorg, Sosialtjenesten, Grunnskole, Byggesak og Eiendomsdrift. Målet med nettverkene er å bidra til en effektiv tjenesteproduksjon i kommunene gjennom informasjonsutveksling, sammenligning og analyser mellom kommunene i et balansert og tverrfaglig perspektiv. Fokus på datakvalitet og mulighet for å sammenligne data er viktig. Hovedformålet med nettverkene er å fremskaffe og anvende data som er egnet for sammenligning over tid og mellom kommuner.
Makrogruppen er en gruppe for diskusjon og innspill om økonomiske konsekvenser for ASSS kommunene. Gruppen er også en møteplass hvor KS kan ta opp til diskusjon økonomiske problemstillinger som det jobbes med i KS.
Ad hoc-grupper etableres etter avtale mellom ASSS-kommunene. Arbeidet har som oftest sitt utspring fra arbeidet i nettverkene. Eksempler på dette kan være behov for utvikling av nye og bedre indikatorer for et område, eller behov for bedre detaljering enn dagens Kostra-regelverk legger til rette for.